• Gården og eiere

    Boddingfjell Gård er en liten gård som ligger på østsiden av Glomma langs Øvre Hagavei, 6 kilometer fra Årnes sentrum.
    Fra gammelt av var gården en husmannsplass hvor det var noen få kuer, griser, sauer, høner og hest. Samt at man dyrket korn og grønnsaker til eget bruk slik det var vanlig. I dag drives gården av Anne Lise og Yngvar Sandnes. Yngvar er født og oppvokst her og er fjerde generasjon som driver gården.

    Fra å være tradisjonell drift med korn de siste generasjonene er dagens drift basert på økologisk drift med Gammalnorsk spælsau, en Norges nasjonale og bevaringsverdige saueraser. Utradisjonelt i en av landets største kornkommuner, men et positivt tilskudd til landbruket og mangfoldet i nærmiljøet. Sauene beiter på gamle verdifulle kulturbeiter og holder landskapet åpent og vedlike.
    I tillegg har vi økologisk birøkt med ca 10 bikuber.

  • Gammalnorsk spælsau

    Den gammalnorske spælsauen har mange av de opprinnelige genene og egenskapene før import av de tyngre sauerasene på 1700-tallet.
    Den er en godlynt, intelligent rase som har et utpreget godt morsinstinkt, lite lammevansker og god melkeevne. De har beholdt et sterkt flokkinstinkt, og kan derfor være noe mindre utsatt for rovdyrangrep. Den er lettbeint og kjapp og tar seg godt fram i brattlendt terreng. Av størrelse er de mindre enn de moderne rasene, og var derfor nesten utryddet rundt år 2000. Etter et vellykket bevaringsarbeid er rasen i 2017 ikke lenger truet, og en av sauerasene i Norge som øker mest.
    Ulla består av kort, myk bunnull og lang, blank og sterk dekkull. Den er hardfør og nøysom.
    Kjøttet er mørt og har mer smak i retning av vilt fordi det tar smak av hva de beiter, de er glad i urter og alt av løv. Fettet lagres intramuskulært, det vil si at fettet er marmorert i kjøttet, det gir et preg av lite fett samtidig som det blir saftig og mørt.

  • Skinn og skinnfeller

    Skinnene fra den gammalnorske spælsauen kommer i mange varianter av naturfarger, fra nesten helt hvite, alle nyanser i brunt og grått, og svarte. Noen skinn er ensfargede mens andre er sammensatt av flere farger. Noen skinn har forskjellig farge på bunnull og dekkull, dette gir produktene et originalt og særegent utseende.
    Skinnfeller, som er flere skinn sydd sammen, har tusenårige tradisjoner. De ble benyttet som sengetøy i det gamle bondesamfunnet. Skinnfellen som dyne kan man lese om i den Nordiske sagalitteraturen. Skinnfellen var en livsnødvendighet i kalde Norge. Den ble brukt sammen med kvitilen (kvitil = laken) og et godt vevet åkle, da hadde man en fullgod seng.
    Det spesielle med de norske fellene er motivene som ble påtrykket, dette finner vi ikke i noen av våre naboland. Så dette er urnorske tradisjoner!
    Enkelte historikere mener at Hallingdal er opprinnelsesstedet for trykking med treblokker på skinn, også kalt skinnfellroser. Hver fellmaker brukte gjerne sine egne, utskårne treblokker. Skinnfellmakerne reiste rundt i landet og sydde skinnfeller på gårdene etter behov, og trykket på dem med diverse mønstre. Symbolene ble tradisjonelt brukt til å pynte opp skinnfellen, men de hadde også en magisk betydning, beskyttelse og til ettertanke. Sol, måne, vann, planter, dyr og hjerter er motiver som ble mye brukt. I gammel tid ble hesten ble sett på som et fruktbarhetssymbol (!). Sol, måne og stjerner skulle bringe liv, kraft, overflod og fremgang.
    De siste 300 årene har skinnfellen hatt et "kyverd" dvs verdien av en ku, en pris den har den dag i dag.