Historie

Gammelnorsk spælsau er som etterkommer etter den gammelnorske sauen blant de mest opprinnelige av sauerasene våre.

Gammelnorsk spælsau stammer fra den gammelnorske sauen, som har gitt opphav til dagens spælsauraser. Gammelnorsk sau regnes som den mest opprinnelige typen av sau her i landet. Den er etterkommer etter den typen sau som var utbredt i hele Nord-Europa i eldre tid.

Nesten utryddet
Denne sauetypen var antagelig nokså enerådende i Norge fram til 1600-1700-tallet. Fra tidlig på 1700-tallet ble det importert sauer fra Storbritannia. Dette var større sauer med finere ull, lange haler og høyere slaktevekter. Etter hvert som jordbruket generelt ble intensivert ble de importerte sauene foretrukket fremfor de lokale korthalesauene. Dette førte til at disse sauene nesten ble utryddet.

Ved 1900 tallets begynnelse var det bare spredte rester igjen av de norske korthalesauene. I 1912 ble det opprettet to avlsstasjoner for å bevare det som var igjen av disse opprinnelige sauene. Den ene avlsstasjonen huset kystsau som ble grunnlaget for gammelnorsk sau. Den andre huset korthalesau fra innlandet, som ble grunnlaget for dagens moderne spælsau.

Gammelnorsk spælsau (Hovedtekstbilde)

Gammelnorsk spælsau kan være med eller uten horn og ha mange ulike farger. Grunnfargen kan være svart, grå, blå, brun, lys brun, hvit og med hvite avtegn på hode og på kroppen.

 

Rase

Landslaget for gammalnorsk spælsau har satt opp en rasestandard. Den angir at både værer og søyer kan være kollete eller ha horn. De skal ha kort hale (spæl) uten ullhår, kronelokk og tydelig pannelugg, små ører og livlige øyne. Alle varianter i dyrenes grunnfarge (svart, grått, blått, brunt, lys brunt, kvitt, kvite avtegn i hode og på kroppen) ønskes ivaretatt i populasjonen. Sjeldne og gamle fargemønster, som grelet (badgerface), muflonfarge (viltfarge), engelsk blå mv. bør bevares.

Rasen har også stor variasjon mht eksteriør. Individer forekommer både som høgfota og lågfota, korte og kompakte eller lange kropper.

Sauene er litt mindre enn norsk hvit sau, har et sterkt morsinstinkt, lite lammingsvansker, bra flokkinstinkt og klarer seg bedre mot rovdyr enn de tunge, moderne rasene.

Ulla til spælsauen er derfor mye mer lik den forhistoriske villsauen. Det mest karakteristiske ved denne ulla, er at den er todelt. Det ytterste laget – dekkulla, er langt, grovt, storbølga, smidig og glansfullt, og beskytter sauen mot vær og vind. Det innerste laget -bunnulla, er fin og myk, og holder sauen god og varm. Bunnulla til spælsauen er den mykeste ulla man kan få tak i. Ullengde over krysset skal være 17 cm.