Skinn og skinnfeller av Gammalnorsk spælsau

Av sauene våre får vi flotte skinn. Vi selger skinn i alle naturfargene som sauene har.

Det vil si lyse og mørke grå, lysebrune, brune, svarte og noen få hvite. Skinnene kan også fås med trykk på baksiden, og evnt med personlige initialer. Mange bruker dette til gave ved bryllup, dåp eller andre anledninger.

 
Anne Lise er skinnfellmaker og syr både puter og skinnfeller. Skinnfellene sys etter ønske om størrelse og farge. 

Historie skinnfeller

Skinnene fra den gammelnorske spælsauen kommer i mange varianter av naturfarger, fra nesten helt hvite, via diverse sjatteringer i beige og brunt, til blå-grå, mørkt grå og svarte. Noen skinn er ensfargede og andre er sammensatt av flere farger. Noen skinn har forskjellig farge på bunnull og dekkull. Dette gir produktene et originalt og særegent utseende.

 

Historie skinnfeller

Saueskinn og skinnfeller, som er flere skinn sydd sammen, har tusenårige tradisjoner. De ble benyttet som sengetøy i det gamle bondesamfunnet. Skinnfellen som dyne kan man lese om i den Nordiske sagalitteraturen.

Skinnfellen var en livsnødvendighet i kalde Norge. Den ble brukt sammen med kvitilen (kvitil = laken) og et godt vevet åkle, da hadde man en fullgod seng.

 

Det spesielle med de norske fellene er motivene som ble påtrykket, dette finner vi ikke i noen av våre naboland. Så dette er urnorske tradisjoner!

Enkelte historikere mener at Hallingdal er opprinnelsesstedet for trykking med treblokker på skinn, også kalt skinnfellroser. Hver fellmaker brukte gjerne sine egne, utskårne treblokker. Skinnfellmakerne reiste rundt i landet og sydde skinnfeller på gårdene etter behov, og trykket på dem med diverse mønstre. Symbolene ble tradisjonelt brukt til å pynte opp skinnfellen, men de hadde også en magisk betydning, beskyttelse og til ettertanke. Sol, måne, vann, planter, dyr og hjerter er motiver som ble mye brukt. I gammel tid ble hesten ble sett på som et fruktbarhetssymbol (!). Sol, måne og stjerner skulle bringe liv, kraft, overflod og fremgang.

De siste 300 årene har skinnfellen hatt et "kyverd" dvs verdien av en ku, en pris den har den dag i dag.